2026-07-12
Å stryke på en eksamen føles tungt. Samtidig er det en av de vanligste tingene som skjer i studentlivet. På mange studier ligger andelen stryk på individuelle eksamener på 30 til 50 prosent. En konteeksamen betyr altså ikke at du ikke hører hjemme på studiet. Det er et nytt forsøk med bedre forutsetninger, for nå vet du nøyaktig hvordan eksamen ser ut og du har fasiten på hva som ikke fungerte.
Denne guiden handler om hvordan du bruker den fordelen i stedet for å gjøre det samme studiet om igjen og håpe på et annet resultat.
Det viktigste du kan gjøre skjer før du åpner en eneste bok: be om å få se din sensurerte eksamen (det har du rett til som student) og gå gjennom den spørsmål for spørsmål. Sorter poengtapene dine i tre hauger:
| Type tap | Kjennetegn | Tiltak |
|---|---|---|
| Kunnskapshull | Du kunne ikke innholdet | Rett studiet mot nøyaktig disse områdene |
| Anvendelsesproblemer | Du kunne teorien, men løste ikke oppgaven | Tren på oppgaver, ikke lesing |
| Uforsiktighet og tidspress | Du kunne det, men rakk ikke eller misforsto spørsmålet | Tren med tidtaking, les spørsmålene to ganger |
De fleste som stryker blander sammen haugene og konkluderer med at de må lese mer. Men hvis problemet ditt var anvendelse eller tid, hjelper mer lesing nesten ingenting.
Før en konteeksamen er det fristende å begynne på nytt fra kapittel én. Ikke gjør det. Du kan allerede en stor del av kurset, og poengene som felte deg, satt i spesifikke områder. List opp kursets emner, sett en karakter på hvor sikker du er på hver del (1 til 5), og bruk 80 prosent av tiden på alt som ligger på 3 eller lavere. Det føles ubehagelig, for det er hyggeligere å repetere det man allerede kan. Nettopp det ubehaget er et tegn på at du studerer de riktige tingene.
Forskningen om testeffekten (Roediger & Karpicke 2006) viser at selvtesting gir mye bedre hukommelse enn gjenlesing. Og før en konteeksamen finnes det ikke mer treffsikkert testmateriale enn gamle eksamener. Skriv minst to stykker under realistiske forhold: med tidtaking, uten notater, hele eksamen i ett strekk. Sensurer hardt. Vi har samlet tips om hvordan du finner og studerer med gamle eksamener, og i Memmos arkiv finnes tusenvis av gamle eksamener fra svenske universiteter, søkbare per kurs.
Har du få gamle eksamener tilgjengelig? Last opp forelesningsnotater og kursmateriale til Memmo og generer quizspørsmål. Det viktige er ikke hvor spørsmålene kommer fra, men at du trener på å hente frem kunnskapen i stedet for å se på den. Les mer om aktiv gjenkalling.
Regn ut hvor mange dager du har, book inn dine to eller tre prøveeksamener først (siste uken), og fordel svakhetsområdene på dagene før. Korte, gjentatte økter med spredt repetisjon slår et desperat maraton den siste helgen, spesielt siden du allerede har et grunnlag å bygge på. En rimelig studieplan for en konteeksamen er ofte 2 til 4 uker med en time eller to om dagen, ikke fire dager med panikk.
Mange utsetter konteeksamen-studiet fordi selve kurset minner dem om nederlaget. Det er menneskelig, og det er dyrt. To ting hjelper. Først: tenk om. En konteeksamen er en ny sjanse med fasiten i hånden, ikke en straff. Så: begynn i det små. En 25-minutters økt med pomodoroteknikken i dag slår en perfekt plan som starter «på mandag». Og hvis du sliter med nervene før selve eksamensdagen, har vi en egen guide om eksamensangst.
Det varierer mellom læresteder og kurs, men i Sverige er normen generøs. Ofte minst fem forsøk, noen ganger ubegrenset. Sjekk emneplanen. Noen komponenter med begrenset kapasitet, som laboratorieøvelser og praksis, kan ha strengere regler.
For et typisk kurs der du allerede har vært gjennom materialet, er ofte 2 til 4 uker med regelmessige økter nok. Nøkkelen er å starte med analysen av din gamle eksamen med en gang, slik at tiden brukes på de riktige tingene.
Nei. Ved svenske læresteder erstatter et bestått konteeksamensresultat det underkjente. Det vises ikke på vitnemålet at det var en konteeksamen.
Memmo er en studieplattform som hjelper deg å studere smartere og få bedre karakterer. Prøv gratis i dag.
